Tilbakeblikk: VM 2001

VM 2001 ble arrangert i Italia. 

Spillerstall:

Kjersti Grini (kaptein)
Hanne Halén
Heidi Harlvorsen
Gro Hammerseng
Kristine Duvholt Havnås
Elisabeth Hilmo
Unni Nyhamar Hinkel
Vigdis Hårsaker
Mimi Kopperud
Cecilie Leganger
Kristine Lunde
Marianne Rokne
Monica Sandve
Else-Marthe Sørlie Lybekk
Janne Tuven
Heidi Tjugum - hjemmeværende reserve 

Trener: Marit Breivik
Assistenttrener: Thorir Hergeirsson.


Norge stilte som tittelforsvarere (etter VM-gullet i 99, les om det her) og som favoritter. Flere av spillerne kom tilbake fra skader og diverse. Cecilie Leganger som takket nei til EM året før, var nå med i VM troppen. Kjersti Grini, Janne Tuven og Mette Davidsen var også tilbake etter skader. De hadde ikke fått vært med til EM, Janne og Mette deltok heller ikke i OL. Heidi Tjugum prioritere studier, men sa seg villig til å være hjemmeværende reserve. Tonje Larsen ble hjemme pga jumpers knee, de tidligere årene har hun spilt kun forsvar pga denne skaden. Forsvarskjempen var heller ikke med til EM, og det la man godt merke til. Det var mye nedturer og skader også dette året. Det var derfor mange nye debutanter nok engang, og mange av dem hadde ikke deltatt på EM året før.Kristine Lunde (nå Borgersen) fikk bli med i VM troppen! EM-debutanten Karoline Dyhre Breivang måtte stå over VM pga skade, noe som var utrolig synd for hun spilte utrolig bra året før.  Mange trodde derfor ikke at det skulle gå så bra med Norge, men man håpet at de fikk en medalje.




Mange mente at Norge havnet i den letteste gruppa, og at dette kunne være en ulempe. De vant lett alle siden kamper i gruppespillet. Man så allerede her at det ikke var det samme laget som i OL (noe som ikke var rart med så mange nye spillere). Det så ikke lengre ut som Norge hadde det sterke forsvaret lengre, dette var tidligere Norges varemerke. Angrepsspillet derimot var mye mer kreativt, og det så noen ganger bedre ut enn i OL. Flere av de nye spillerne tok ansvar og sto fram sammen med flere av de rutinerte spillerne. 



Alvoret startet etterhvert, etter å ha slått Sør-Korea sto det vanskelige hinderet klart. Norge møtte Frankrike i kvartfinalen, laget som vi hadde spilt 4 ekstraomganger imot 2 år før for å bli verdensmestere. Norge viste en stor styrke i denne kampen og vant. I semifinalen ble det kamp mot Jugoslavia, et sterkt lag. I en periode lå Norge 6 mål bak, men Norge kjempe seg tilbake og utlignet. Det ble derfor ekstraomganger og Jugoslavia spilte hardt. Norge fikk mye juling, men det var tross alt snakk om en finaleplass og det fikk spilleren til å tåle det meste. I andre ekstraomgang la de under med et mål, men da viste Cecilie Leganger hvem som var sjefen. Hun reddet i det avgjørende minuttet og Monika Sandve fikk æren av å score vinnermålet. 
Russland ble finalemotstanderne, og Norge lå kjapt 6 mål bak. Det norske forsvaret klarte ikke å kjempe i mot russernes teknikker. Det ble derfor sølvmedalje på jentene, mange var jo usikre på om de klarte å få medalje i det hele tatt. 


Hoppende glade


Som sagt, det var mange nye og urutinerte spillere med i VM i år. At de klarer å få sølvet er en utrolig bra presentasjon, og det å sveise sammen et så bra lag på så kort tid et ikke bare bare. Fighterviljen og evnen til å kjempe til siste sekund var på topp. 
Cecilie Leganger kom for 6.gang inn på All Star Team i et internasjonalt mesterskap. Hennes evne til å redde i de mest dramatiske minuttene er unikt. Dette året måtte hun jobbe hardere enn noen gang, uten Heidi Tjugum og et like sterkt forsvar som før. 
Kjersti Grini scoret sitt 1000 landslag mål under mesterskapet. Mange mente hun burde komme på All Star Team laget, men det gjorde hun ikke. Hun ble der i mot norsk toppscorer i finalen og totalt i mesterskapet.


Leganger



Kilder
Evas Håndballside

Ingen kommentarer


Skriv en ny kommentar